Man advares stadig om hvor farlig Internett kan være. Ikke del alt av bilder, ikke del opplysninger om deg sjøl, vær forsiktig med hvem du kommer i kontakt med osv. osv. I dette er det mye både viktig og riktig og dette er selvfølgelig noe man innprenter sine barn. Men nytter det noe særlig? Og hvor farlig er det egentlig?
For kort tid siden slapp husets tenåring bomben. Jo, hun hadde møtt en fyr på nett og nå ville han gjerne komme og hilse på! For å si det sånn, det er mange tanker som raser rundt i et mammahode i en sånn situasjon! Hva er dette, hvem er dette, hvordan skal vi takle det? Og så viste det seg å ikke være så skummelt i det hele tatt. Torsdag denne uka sto verdens hyggeligste, høfligste og ikke minst engelsk gutt ganske så plutselig i stua mi.
Noen blir litt fortere husvarme enn andre!
Den unge engelskmannen hadde selvfølgelig ordnet seg husvære i Oslo, men etter ei dårlig natt der, tilbød jeg ham heller om å flytte inn til oss. Eller, iallfall "crashe" på sofaen her et par netter. Noe han tydeligvis foretrakk framfor å dele rom med seks russere på vandrerhjem.
Hmm, noen har okkupert sofaen min! Og Mannen sin!
(Nå må vi for svarte få fortgang i oppussingen, sånn at vi kan tilby folk anstendige soveplasser!
Nevnte jeg forresten at fyren jobber som kokk? Og hvor ofte får du en ukjent inn i huset som etter to dager tilbyr seg å lage middag til hele familien?
Hummus- en liten del av maten vi fikk servert, jeg glemte å ta bilde av resten...
Konklusjon: ikke alle på Internett er seriemordere, noen ER faktisk den de gir seg ut for, jeg har fått trimmet en noe skranten og ubrukt engelsk og ikke minst, verden er egentlig ganske liten...