OK, navnefest er overstått og vi er tilbake i New York. Sånn bloggmessig, altså.
Alle som har reist til USA veit at det ikke er helt bare bare. En kollega som har vært både i USA og Kina, kunne fortelle at innreise til Kina gikk vesentlig lettere enn innreise til USA og at den jevne amerikaner er en smule flau over hvordan turister blir tatt i mot i landet deres. Men regler er regler og man gjør jo det som må gjøres. Så elektronisk skjema fylles ut etter beste evne og man bekrefter at man er et hederlig menneske uten skumle baktanker. Og etter å ha betalt inn et bestemt beløp, får man bekreftelsen:
![]()
Alle som har reist til USA veit at det ikke er helt bare bare. En kollega som har vært både i USA og Kina, kunne fortelle at innreise til Kina gikk vesentlig lettere enn innreise til USA og at den jevne amerikaner er en smule flau over hvordan turister blir tatt i mot i landet deres. Men regler er regler og man gjør jo det som må gjøres. Så elektronisk skjema fylles ut etter beste evne og man bekrefter at man er et hederlig menneske uten skumle baktanker. Og etter å ha betalt inn et bestemt beløp, får man bekreftelsen:
Dette gjaldt da tenåringen og meg. Mannen derimot, han kunne ikke søke om innreise uten visum. Siden han i et par perioder har hatt utenrikstjeneste, ble han anbefalt å søke ordinært turistvisum. Dette var til dels mer omfattende. Men etter et par dager med frustrasjon og verbale kraftuttrykk, ble søknaden sendt. Og vi lente oss tilbake og regnet med at alt nå var klart og i orden.
Men tiden gikk og Mannen fikk aldri noen bekreftelse på at visumsøknaden var godkjent. Han tok derfor kontakt med den amerikanske ambassaden. Og fikk bekreftet at joda, søknaden var mottatt, men det manglet ni (9) øre på betalingen! Vel, etter en omstendelig prosess fikk vi betalt inn beløpet vi skyldte og Mannen fikk bekreftet at han kunne komme på intervju 1. oktober. Problemet var bare det at 1. oktober var datoen før dagen vi skulle reise hjem fra New York...
Nå kom vi oss til New York i tide, så det meste kan ordnes bare man står på litt. Og flyreisa gikk jo greit, det har jeg allerede skrevet om. Og så hadde vi heldigvis bestilt hentebil på flyplassen da vi ankom... Eller? (Fortsettelse følger)